VITENSKAPELIG GRUNNLAG FOR INTERSTELLAR ROMFART. ------------------------------------------------------------------------------------------- Den kommende informasjons hovedinnhold stammer fra en tankeoverføring fra verdensrommet i 1979. Materialet tar sikte på å informere om forhold som forekommer på energiplan 2. Det vil si over foton nivået. På dette planet beveger partiklene i fri tilstand kun raskere enn lyset, og max kvadratet av lyshastigheten. Energiplan 2 er energiplanet over humpnap og på den engoniske dimensjonsakse befinner de naturplan som hører til det høyere eteriske og opp til mellomnivå astrale seg. Reaksjonene som foregår her er opphavet til elektrisitet, magnetisme og tyngdekraft. Den ortodokse mekanikk kalkulerer kun med visse krefter. Blant disse kan nevnes varme og kulde som utgjøres av molekylenes kinetiske energi. Elektrisk strøm representeres av elektronforflyttninger hvor elektronenes hastighet angir Volt og elektronmengde pr kubikkcentimeter angir Ampere. Det en får ut av atomenergien er blant annet fotoner (lyspartikler med høy hastighet og frekvens). Fotonet er en av de høyeste partikkelformer som eksisterer på humpnap's energiplan (energiplan 1). Krefter som er av energiplan 2 er i ferd med å manifestere seg så smått. Av disse krefter kan nevnes den som drar en ønskekvist mot Jorden. Krefter av energiplan 2 brukes på Jorden i dag mest innenfor alternativ medisin. DET HYDRODYNAMISKE PRINSIPP: Dette prinsipp gjenspeiler det sentrale prinsipp som materien på humpnap er bygget på. Prinsippet bygger på et laboratorieforsøk. Forsøket går utpå å senke to kuler i et kar vann med en passelig avstand mellom disse. Til disse kulene er det bundet tynne slanger, og hvis en pumper trykkluft gjennom disse vil kulene kunne øke og minske sitt volum. Kulene blir så gjort periodisk mindre og større med en viss frekvens. Og så til poenget. Er kulenes frekvens i fase blir de tiltrukket av hverandre, og er kulenes frekvens i motfase frastøter de hverandre. Den kraften som oppstår mellom kulene tilsvarer matematisk tyngdekraften. Hvis man lar kulene svinge periodisk langs en akse med samme frekvens oppstår det krefter mellom kulene som simulerer magnetiske felt med henholdsvis frastøtning i den ene enden og tiltrekning i den andre. Dette prinsipp kan så overføres til interaksjonene mellom første og annet energiplan. Eksempel: Hvis en setter et romskip i fase med et himmellegeme ved hjelp av bølger som virker på energiplan 2, vil det oppstå en tiltrekkende kraft mellom romskipet og det nevnte himmellegeme i energiplan 1 som så vil akselerere romskipet mot det nevnte himmellegeme. Akselerasjonen vil opphøre når romskipet når kvadratet av lyshastigheten. Dette fordi bølgene på energiplan 2 beveger seg max med kvadratet av lyshastigheten. Dette prinsipp er det som brukes av de fleste uindentifiserte romskip som nå og da besøker Jorden. GRUNN PRINSIPPER: Kunnskapen bygger seg på oppfatningen av universet som en firedimensjonal homogen kule. Universet er fylt av et stort antall bitte små partikler, mikroider. Ved at mikroidene settes i svingninger av universets Gud danner det bestemte mønstre. De frekvenser som er svingprodukter til de første mønstre, bevirker at de første mønstre virker som byggestener for enda større mønstre osv. Tilslutt vil vi gjennom mange slike nivåer få et mønster vi gjenkjenner som et atom. Frekvenser som er så høye at bølgelengden er mindre en fotonet's utstrekning er frekvenser tilhørende energiplan 2. PARTIKLER PÅ ENERGIPLAN 2. -------------------------------------------- Bølgemønstre som interfererer med hverandre kaller vi partikler. SUBATOMET: Subatomet er det som ortodoks vitenskap kaller en kvark. Dette er ordnet som et krystallinsk mønster av Oscillotroner akkurat som en vanlig krystall er bygget opp av atomer. Subatomet har imidlertid den egenskap at noe av det krystallinske mønster forandres hele tiden. Dette skjer ved at subatomet periodisk sender ut og tar til seg oscillotroner. Hver type subatomer kan gjøre dette på forskjellige måter, og med forskjellig fart. Men det gjøres alltid etter et bestemt mønster. Denne stadige forandringen gjør at subatomet sender ut bestemte bølger. Disse bølgene bevirker at subatomene reagerer med hverandre og danner grupper som følge av tiltrekkende og frastøtende krefter mellom subatomene. Subatomene kan også binde seg til hverandre lik atomene i et kjemisk stoff. Dette skjer hvis en har felles oscillotronvandring mellom flere subatomer. Grunnen til at det er vanskelig å måle en fri kvark er at denne kan ha hastigheter opp mot kvadratet av lyshastigheten. POLYTRONET: Et polytron er en ansamling bestående av flere subatomer. Noen av disse partiklene kaller ortodoks vitenskap for elementærpartikler. Andre igjen er ukjente for ortodoks vitenskap, da de beveger seg raskere enn lyset. En ansamling av flere polytrongrupper kalles et MULTIPOLYTRON Partikler som elektroner protoner osv er multipolytroner. Noe av det astrale stoff er bygget opp av polytroner og multipolytroner som kun har eksistens på energiplan 2. DET ISOTEKNISKE SVING PRODUKT: Et polytron kan bestå av 2 subatomer som hver for seg har forskjellig frekvens. Når disse frekvensene blandes i omgivelsene dannes det 2 nye frekvenser som et produkt av de 2 foregående. Hvis de to subatomenes frekvenser er like, men er faseforskøvet 90 grader i forhold til den andre, vil det bare bli dannet en ny frekvens som er den dobbelte av den originale blandingsfrekvensen. Det vil her ikke oppstå noen tiltrekkende kraft mellom de 2 subatomer siden en faseforskyvning på 90 grader virker balanserende. Det må derfor være felles oscillotronvandring som holder dette polytron sammen. Subatomer som er utenfor det oscillotroniske skiftningsmønster fra et annet subatom, og hvis frekvens er en del forskjellig fra de polytroniske subatomer, kan eksistere i fri tilstand svevende rundt.