pdf av denne

 


"en konsentrert kosmologi fra rommet" - del 3

Fra "Borealis" via Rolf Telano og originalens tittel var:
 "A spacewoman speaks" - her del 3

 

DEL 1

DEL 2


Mentale krefter

Universelle energistrømmer

"På et av deres mentalsykehus finnes en mann, som jeg kan kalle "John Doe", ettersom ingenting tjener å avsløre hans rette identitet for den nysgjerrige. Etter hans registerkort er han der fordi han tror at han er Kristus, som har kommet til jorden på ny. Men forestillingen er feil, som de ofte er. Om han virkelig trodde at han var Kristus helt og fullt, ville han i virkeligheten være Kristus. For ting er blott og bart hva folk tror dem å være. Hver enkelt ting i universet eksisterer kun fordi at et intelligent vesen, enten bevisst eller ubevisst, har ført det inn i tilværelsen gjennom å anvende de skapende tankekreftene.

på de høyere plan der det er enklere og lettere å skape med ren tankekonsentrasjon, finnes de vakreste former og farger med en intensitet og indre glød som det ikke er mulig fullt ut å gjenskape i jordens nåværende vibrasjons/frekvensnivå. Bildet over er malt av den fantastiske visjonære kunstner Gilbert Williams - som forteller at han allerede som barn hadde en evne til å motta bildeinspirasjoner fra "det kunstneriske astrale plan". Bildet er ikke fra boken som her omtales. Noen flere bilder fra samme kunstner lenger ned.

 

Den skapende tankekraften

Den skapende tankekraften, vidden av det dere kaller "det menneskelige sinnet", er teoretisk sett uten noen som helst begrensning. Tilstrekkelig konsentrert og rettet kan den styre de universelle energistrømmene, som er uendelige. Slik kan mennesker skape og ødelegge. Det er viktig at de vet dette, da de ofte kan skape uhensiktsmessig, uten å være bevisste om at de utnytter denne meget sterke kraften.

Og slik, om noen frykter en ting sterkt nok, kan han i virkeligheten skape nettopp den ting han frykter. Men om han anvender kreftene forstandig, kan han fjerne de ting han har grunn til å frykte, og skape slike som er gode. Men troen og konsentrasjonen må være totale: til den absolutte utestengningen av alle andre tanker.

tibetanske munker kan ved felles indre bilde-fokusering skape materialisering av figuren i allmen synlig form. Og tilsvarende tankeskapelser (astrale former)- men dog ofte ladet med frykt, mørke og negativitet/hat -  skaper mange hatefulle og frustrerte mennesker ved gjentagne mønstre av tanker og vaner. I disse tankeskapte astrale vesener så "inkarnerer" det livskrefter - og disse vil "(for)følge" skaperen sin og ofte blir disse etterhvert mentale pasienter - uten at medisinering løser problemet for dem.

 

I "John Does" tilfelle er ikke troen fullstendig og alenerådende. Det finnes fortsatt i en gjemt krok i hans sinn - en liten smule kunnskap om at han i virkeligheten ikke er Kristus - men bare "John Doe". Om noen av disse to synspunkter noensinne ville utslette den andre, da kommer han til å bli hva han tror på. Til da er han ingenting i det hele tatt. Han er hverken Kristus eller helt og fullt "John Doe". Hvorvidt han noensinne kan bli hva han ønsker å være, vet ingen. Få av dere har noensinne vært i stand til å bevisst fremvise tilstrekkelig konsentrasjon til å bevisst skape. Men noen har, i øyeblikk av stor spenning, uten å vite det - lykkes med det.

 

Lemurene

Blant de gamle folkene på deres planet var Lemurene de dyktigste når det gjaldt å utøve denne nesten glemte kunst å skape med tanken. Polynesierne på sydhavsøyene stammer i nesten rett nedstigende ledd fra Lemurerne. Det er mulig at de mest sikre/pålitelige (sv: tilførlitlige) erindringsbildene av denne tapte kunst ville finnes blant de innfødte på Hawaii, til tross for den store innblandingen av andre raser. Når antikkens Mu eller Lemurien ble ødelagt forsvant presterskapet til de fjell som nå er Hawaii, mens de som bebor de andre øyene i Stillehavet også stammer fra Lemurene.

Mu's kolonier strakk seg østover til Syd- og Centralamerika og til Nord-Amerika vestkyst. Mot vest omfattet de nuværende Kina, India, de hebreisk-assyriske områdene (Midt-østen.R.Ø.anm.) og øvre Egypten. Rester av deres mentale vitenskaper gjenfinnes blant urbefolkningene hos disse folk. Kulturen i disse kolonier var imidlertid ikke så høy som den var i moderlandet og derfor, trolig med unntak av Egypten, ville opplysningene ikke være like pålitelige som på Hawaii.

 

Egypterne

Egypterne var meget nøye historikere og skrivere, og det er trolig at deres tempelurkilder står meget nær de lignende urkildene hos Mu. Men ulykkeligvis ble de fleste av dem ødelagt av de muhammedanske erobrerne.

Moses hadde blitt lærer i de egyptiske templene og førte noen av de viktigste delene av disse gamle vitenskaper til den hebraiske religionen. Mye av dette var med hensikt skrevet på en uklar måte - så bare de innvidde kunne forstå det. Store deler gikk senere tapt, enten gjennom ulykkeshendelser eller med hensikt, og de gjenstående delene har i høy grad blitt lidende på de forskjellige oversettelsene og omarbeidelsene.

 

Svart Magi

Hele middelhavs-området var opprinnelig en koloni av atlantiderne, som ikke var særlig dyktige i anvendelsen av disse mentale vitenskaper. De snappet opp deler av dem under sin siste tid, på grunn av sin nære tilknytning til Lemurene i andre spørsmål, og fragment av disse vitenskaper kan finnes fortsatt i urkilder og skikker hos disse folk. De er dog hverken fullstendige eller pålitelige. Disse mentale vitenskaper, som dere nå kaller "huna" eller magi, var ikke nødvendigvis gode. Faktum er at Lemurien ble ødelagt gjennom anvendelsen av "svart magi".

Likt de fleste sivilisasjoner, både antikke og moderne, hadde man her et "herre og slave"-system, sosialt sett. I de siste dagene hengav herreklassen seg nesten helt til sensuelle fornøyelser. Slavenes stilling ble uutholdelig. Døden ble en velkommen befrier. De slo seg sammen i hemmelighet for å anvende sine mentale krefter til å ødelegge sitt moderland, sine herrer og seg selv.

voldsomme flodbølger og jordskjelv etter at asteroider og ytre objekter fra rommet slo ned i verdenshavene og utløste kilometerhøye flodbølger som knuste alt på sin vei. Bildene her fra en katastrofefilm fra 90tallet.

 

Ødeleggelsen av Mu

Den fysiske årsaken til katastrofen var fragmentsplittelsen fra Azatlan, den tidligere månen, som styrtet ned i underjordiske gasslommer, som forårsaket store jordskjelv og vulkanutbrudd. Men slike hendelser inntreffer ikke bare av en tilfeldighet. I dette tilfelle var meteorittens kurs ned influert av de samlede mentale krefter hos millioner av slaver, som hadde mistet alt håp. Lignende hendelser - skjønt i mye mindre skala - har inntruffet tidligere og senere. Men de andre var mer tilfeldige og ikke-planlagte. Så vidt kjent er ødeleggelsen av Mu det eneste tilfelle der en slik katastrofe er blitt forårsaket etter moden overveielse.

diverse bilder fra fortidens katastrofer og kometpassasjer og "Gudenes overvåking". Omslag fra bok.

Etter ødeleggelsen av Mu slo de gjenværende lærerne i disse vitenskaper seg sammen i ulike grupper og lovte hverandre å holde kunnskapen hemmelig for folket ellers. De var skjønt enige om at Mu's tragedie ikke skulle skje på nytt. De innvidde fikk innsikt i "mysteriene" etter at de omsorgsfullt hadde blitt prøvet og funnet pålitelige. Rester av noen av disse grupper finnes fortsatt som små okkulte eller religiøse sekter, men det meste av deres kunnskaper er blitt kraftig forvrengte i den tid som har gått. Noe av kunnskapen har også blitt gitt til verden i ettertid via visse indre grupper av frimurerlosjene, men de vanlige medlemmene er for det meste uvitende om disse fakta.

 

Max Freedom Long

En hel del forskning i de antikke Lemuriske vitenskapene har skjedd av en gruppe, som ledes av Max Freedom Long. Det er tvilsomt, om den kommer til å vinne noen utbredt tilslutning lenger. Den store massen av deres folk er ikke klar for denne forskning. Det antall, som har den nødvendige intelligensen og den moralske karakteren til å lære seg den, er lite. Hva de hovedsakelig kan gjøre er å holde den levende til et mer modent eller passende tidspunkt.

Det dreier seg ikke bare om en "avsløring av hemmeligheter" for forskerne. Det er mye mer komplisert enn som så å bli en innvidd elev i en vanskelig kunst. De må øve opp sine sinn gjennom lang og streng selvdisiplin. En mester kan lede dem og gi dem verdifulle anvisninger da og da, men selv innlæringsprosessen må til syvende og sist, bli en individuell og personlig sak. Det som er passende for en person kan være totalt upassende for en annen. Hver og en må selv avsløre fakta. Hver og en må selv utvikle den særskilte teknikk, som viser seg å være den mest effektive når det gjelder hans eget individuelle tilfelle.

 

Om hvit magi

Magikunsten inneholder mange fint utarbeidede seremonier, ritualer og riter, men det er ikke nok å bare lære seg disse utenat. I seg selv er de uten noen som helst betydning. Forskeren må se bak deres symbolikk for å oppdage den dypere meningen. Disse ting tjener bare som en slags mental "kontrolliste", for å påminne brukeren om hva som må gjøres. Til eksempel: stor betydning tillegges ved seremonien for fotvasking. Den virkelige hensikten med denne er å huske at ydmykhet og selvfornekelse er viktig når det gjelder å utøve "vit magi". Det finnes visse renselsesritualer som er vesentlige. Dog er de til ingen som helst nytte, med mindre de følges av en virkelig åndelig renselse av det indre jeget.

Christian Science, helbredelse og underverk fra ulike helgener, bygger alle på grunnprinsippene hos de gamle mentale vitenskapene. I de fleste tilfelle anvendes de i ubearbeidet form og ofte instinktivt og av tilfeldigheter - snarere enn intelligens og hensiktsmessighet.

Kristus anvendte disse mentale vitenskaper i deres høyst utviklede form i hensikt å helbrede syke, oppvekke døde og utføre alle de andre underverk som ble tilskrevet ham. Det finnes intet overnaturlig i disse ting. De var bare det naturlige resultatet av en vitenskap, som er høyst ukjent for deres folk av i dag.

"Den som tror på meg, han skal også selv gjøre de gjerninger som jeg gjør". Om det er noe hemmelig med de mentale vitenskapene, ligger det i denne påstanden. Kristus påberopte ikke her seg selv som individ. Han anvendte ordet "meg" i den mye mer vidstrakte betydningen av det budskap, som han hadde overbrakt og den livsvei han lærte. Om noen alvorlig "trodde på" disse ting, da skulle han følge dem etter beste evne. Dette er løftet, at alle og enhver som følger Kristi vei, kommer til å bli i stand til å gjøre alle de undere, som han gjorde. Faktum er at det ikke finnes noen annen vei til å bli vel lært i anvendelsen av "vit magi". Det er viktig, at man lærer seg og følger disse høyere lover. Bruken av "svart magi" for å plage eller drepe en fiende er mye enklere, men de som utnytter "svart magi" blir selv ofre for den.

bønn er eksempel på "HVIT MAGI" og bønn er kontakt til ens høyere selv og også astrale hjelpere som via grader av telepatisk påvirkning på mange plan kan være med å yte stor help - men om temaet på link her.

 

Det menneskelige sinnet

Hva dere kaller det menneskelige sinnet kunne sammenlignes ved en to-bølges-radio. Den både sender og tar imot. Om dere "stiller den inn" på en kort bølgelengde, i uhederlig hensikt, åpner dere også veien for lave innflytelser utenfra, som igjen skader dere. "Som du sår, skal du også høste".

De som forsker i disse gamle mentale vitenskaper legger vanligvis vekten på helbredelse. Dette er naturligvis en korrekt anvendelse av denne kraft, ettersom helbredelsen av syke er et verdig mål. Egentlig er dette imidlertid bare en del og kanskje den minst betydningsfulle av dem alle. Som har jeg sa i begynnelsen, er kreftene hos disse mentale vitenskaper i virkeligheten ubegrenset. De kunne, om deres muligheter ble utnyttet fullt ut, skape hva som helst på hvert forsøksområde. Det eneste, som hindrer at de oppnår sin fulle styrke, er den menneskelige begrensningen hos dem som forsøker å anvende dem. Og man kan naturligvis ikke noensinne håpe bli helt perfekt i disse ting, ettersom bare "den uendelige" er det. Til og med de store mestrene strever stadig etter å forbedre seg selv. Men til og med en meget liten innsats av studier og anstrengelse kommer til å medføre rik belønning.

Når anstrengelsene hos ulike folk forenes - økes effekten naturlig nok, i tilsvarende grad. Akkurat som hordene av Lemuriske slaver samlet sine mentale evner for å tilintetgjøre sin verden, så kunne folket av idag forene sine krefter for å omgjøre sin verden. De kunne forme den på hvilke måte de ønsket. Også i vår tid kunne mennesker, uten å vente til de behersket de mentale vitenskapene, kunne skape mye godt gjennom å samtidig konsentrere sine tanker og bønner på visse bestemte og verdige objekter.

 

Religion


Religion er det daglige livet.

Jeg hadde ikke tenkt si noe om religionen. Det er kanskje umulig for noen i mitt yrke å si eller skrive noe, uten at til sist å komme fram til det emne, som ligger meg nærmest om hjertet. Dere kan kanskje tenke at jeg allerede har sagt nok om dette emne og med deres mål er det nok sant. De ting, som jeg tidligere har nevnt, hører dog ikke hjemme i religionens verden hos oss. Vi betrakter dem bare som en del av det daglige livet.

Man kunne kanskje synes, at ettersom alt som er nevnt foran har blitt gjennomgått, at det ikke ville finnes mye igjen for religionen. Dette er ikke sant. Som jeg sa foran, studerer vi stadig den Uendeliges verk og manifestasjoner - i hensikt å forsøke fatte den guddommelige planen - slik at vi kan innrette vårt liv deretter. Det er en stadig vedvarende søking, da vi som ufullkomne vesener aldri kan håpe å fullt ut forstå den uendelige. Vi finner imidlertid mye glede i den nære kontakt med den Uendelige, som blir en følge av vår søking og hver partiell framgang gir oss stor glede.

 

Om Venus tempel

I motsetning til de fleste av deres religioner ville vår framstå som enkel. Våre templer er meget enkle. Det finnes ingen skulpturer med unntak av en eller to symboler som forklarer deres oppgave. De er gjort av materialer som er solide og som ikke har noen større inneboende verdi for oss. For templene er gjort bare til et sted å være for dem som holder gudstjenester. Var det ikke for menneskets vaghet mot elementene ville det ikke finnes noen anvendelse ellers for dem. For hvem kan bygge tempeler, som kan sammenlignes med den store naturlige skjønnhet som finnes rundt omkring oss? Hvem kan finne utsmykninger, som kan sammenlignes med skaperens verk? Det er disse vi samles for å beundre og dyrke, ikke dødelige menneskers matte forsøk å etterligne dem.

Prestedraktene er de samme for den ringeste av novisene som for øversteprestinnen: et hvitt tøystykke uten noen som helst pryd. For novisene er den sammenholdt i midten av et anlagt bånd; for de andre av et belte av farget materiale som viser bærerens plikter. Hodet er bart og føttene nakne som en symbol på ydmykhet. Om håret er bundet så har det et enkelt bånd av samme farge som beltet. Smykkene anvendes bare for praktiske formål - ikke som utsmykning.

Når jeg ser en kirke, rikt utsmykket med gullkar og statuer, dekket av dyrebare edelstener, kommer alltid den tanken til meg: "de har korsfestet sin gud på et kors av gull. De har solgt sitt uskattbare borgerskap i universet for verdiløst skrap".

Om noen blant oss ønsker å ofre fruktene av sitt arbeide, får de tillatelse å ikke "begrave" dem innenfor de kalde og sterile tempelmurene. De tilbys isteden å legge dem på det levende alteret av uselvisk tjenende av sin neste, slik at de kan virke og gjenvirke i mangfold.

Det finnes ingen fattige (i ånden) blant oss, så det behøves ikke blant vårt eget folk, men det behøves i mange andre verdener. Mange av vårt folk som har besøkt deres verden - så vel som mange andre planeter, gjør det for å dele med seg av sitt gode eller for å tjene på grunn av en selvpålagt forpliktelse.

 

Om Kristus og religion

I det som jeg tidligere har skrevet, har jeg nevnt deres Kristus i mange tilfelle og bibelen i deres kristne religion. Om det hadde vært ønskeverdig, kunne jeg like gjerne anvendt sitater fra andre av deres store religioner. De stammer alle fra en felles kilde og vi er vel fortrolige med dem alle. Årsaken til at jeg valgte den kristne religionen som eksempel er hovedsakelig, at jeg i første rekke vender meg til dem, som bekjenner seg til denne tro og henvisningene til den ville være mer forståelige enn om jeg valgt andre kilder.

Jeg må bekjenne, at jeg også har en viss følelsesmessig dragning til den kristne religionen, for jeg hadde en liten del i dens fremkomst. Jeg kan ikke tale med førstehånds-kunnskaper om de dypere hendelsene ved opphavet av deres Kristus. 

Prosjektet stod under ledelse av en mye høyere gruppe enn vår, skjønt de ikke var sanne guddommer i ordets rette betydning.

Vårt folk hadde imidlertid visse oppdrag å gjennomføre. Jeg var helt ung på den tiden og var bare en tempelnovise, men jeg hadde æren av å ha blitt utvalgt som medlem i den store gruppe som ville sendes til deres planet for å tjene som ledsagere til Maria, Kristi materielle mor.

en klarsynt kunstners bilde av Maria - og visdommen og roen stråler virkelig ut av dette bilde.

 

 

 

 

 

 

 

 

Om Maria

Hun var, og det bør jeg berette for dere, en dødelig kvinne, ikke en guddom. Men hun var mye vakrere og livligere enn det som noen av deres kunstnere noensinne har fremstilt henne. Kristus var ikke "jomfrufødt" som mange av deres religiøse dogmer hevder og de går seg fullstendig vill når de skal forklare årsaken til dette faktum.

Det var ikke for å eliminere noen "synd" i moralsk mening. Blant alle de høyere - såvel som blant de tidligere folkene - på deres egen planet, betraktes ikke avl/sex (svensk: avelse) på naturlig måte som "syndefull" eller "skamlig" på noe måte. Dette feiloppfatning har sin grunn i forholdsvis nylige mistolkninger av visse gamle skrifter. Fødselsfenomenet er en av den Uendeliges manifestasjoner. Metoden er oppfunnet av "ham" for menneskeslektens forplantning. Intet av den Uendeliges verk er noensinne syndefull. Forutsetninger må skapes og holdes ved like slik at de kan bli så passende som mulig for de ønskede resultatene.

Den fysiologiske utviklingen av barnet må stadig passes og om det skulle vise seg nødvendig - ledes inn i det rette mønstret. Den ufødte kroppen måtte omsorgsfullt beskyttes til Kristus var rede til å tre inn i den. Ettersom Maria, som jeg tidligere har påpekt, var en jordkvinne, visste hun lite eller ingenting om de mentale vitenskaper som må brukes for å skape disse ting. Og slik ble det vår plikt, ved siden av å sørge for Marias materielle behov, og stadig stå på vakt og forene våre anstrengelser og våre kunnskaper om de mentale vitenskapene - for å skape de nødvendige ting som hun ikke kunne gjøre.

 

Om englene

De ritualer som vi anvendte, var fremmede for folket på den tiden. Vår evne til å vise oss og forsvinne etter behov - gjennom å øke eller minske vår vibrasjonelle frekvens - mystifiserte dem. De fastslo at vi måtte være overnaturlige vesener av noe slag og kalte oss "engler".

de vakre "besøkende" fra høyere verdener med evner til å gjøre det som folk dengang (og enda idag) ikke forsto - førte til at de ble sett på som overnaturlige og "engler" som jf. Martinus er en benevnelse på vesener som kan "ferdes" på mange eksistensplan.(Bildene her igjen er malt av den fantastiske visjonære kunstner Gilbert Williams)

Om Kristi oppvekst

Helt fra barnets fødsel arbeidet vi gjennom moderen for å lære det ting som et barn må lære seg for å legge grunnlaget for de kunnskaper, som den virkelige rådgiveren senere skulle meddele. Når dette arbeide var gjort, var vårt oppdrag gjennomført - men mange av oss valgte å bli igjen på deres planet noe lenger.

Vårt presteskap måtte ikke leve i cølibat. Mange av oss var gift med menn som enda ikke hadde sluttført sine oppdrag, knyttet til det samme prosjektet og vi ønsket bli hos dem.

Bortsett fra dette hadde vi andre store planer. Mens Kristus vandret gjennom landet og etterlot sitt budskap, planla vi å arbeide usynlige bak ham og samle (kraft) til en uimotståelig mur sammen med alle dem som hadde mottatt budskapet. Vi trodde å løfte en hel sivilisasjon fra mørket. Vi trodde å frelse en hel verden i et sjakktrekk!

I vår ungdommelige entusiasme kunne vi ikke tenke oss muligheten av et nederlag. Det kunne ikke mislykkes! For hadde vi ikke forutsett hver eventualitet og tatt forhåndsregler mot dem?

Om vi bare hadde vist halvparten så mye som vi trodde at vi visste, hvor vise hadde vi da ikke vært! Senere begynte en gnagende mistanke å smyge seg inn i våre hjerter. Hadde vi kanskje unngått å ta med forhåndsregler mot en eneste ting? Nemlig at folket i deres verden ikke enda var rede for et slikt budskap. Men vi nektet helt å akseptere tanken. Vi forsøkte å overbevise oss selv om at det bare var en omstreifende og uverdig tanke som vi bestemt måtte slå ifra oss. Vi fordoblet våre anstrengelser med å snu utviklingen etter våre ønskemål. Til sist ledet hendelsene til den bitre slutten og det kunne ikke råde noen tvil om at saken var avsluttet.

Det var da som alt føltes ha nådd sin slutt og vi drakk den bitre kalken helt til bunns. Ingenting føltes å ha noen betydning mer. Vi spurte ikke etter om vi levde eller døde. Men vi levde. Og vi lærte. Til slutt kom vi til innsikt om at alt var en del i den guddommelige planen og at anstrengelsene ikke hadde mislyktes. For det finnes en tid for å så og en tid for å høste. Og uansett hvor omsorgsfullt at såingen er skjedd - kan høsten/avlingen ikke samles inn før enn kornet har grodd og vokst og nådd sin fulle modenhet på sitt eget, rette og bestemte tidspunkt.

 

Om dogmer

Jeg kan bare tale om disse ting med stor varsomhet og kanskje jeg allerede har sagt alt for mye. Det er vanskelig å si sannheten uten å støte dem, som er blindt og personlig lojale mot en bestemt tro, dogmatikk eller sekt. Deres jord ville bli en mye bedre plass, om hver trosbekjennelse og dogmer ble kastet på sjøen!

Når dere forsøker å redusere læresetningene og legger dem i lover, åpner dere veien for uhederlige skribenter og lovgivere til å kunne forvri og mistolke "loven" - etter sine egne selviske hensikter. Og dere åpner veien for endeløse strider av mindre betydning, til de uberegnelige trosbekjennelses alle trær, dekker utsikten over sannhetens skog.

Det er ikke nødvendig, at dere tar opp noen spesiell trosoppfatning. Ikke heller er det nødvendig at dere er medlem i noen spesiell kirke, eller for den delen - i noen kirke overhodet - skjønt medlemskapet i en kirke er vanligvis til hjelp for dere. Men det vesentligste, om noen blant dere vil bli en sann kristen, er at dere gjør bare en eneste ting - å leve som Kristus. Og for å gjøre dette behøver dere bare å lære dere en enkel regel - når som helst dere tviler på det riktige i noen av deres handlinger, les i bibelen og forsøk å finne ut hva Kristus gjorde under lignende omstendigheter. Siden - "gå og gjør det samme".

 

Den nåværende oppgaven

Ansvaret

Når de eldste rasene utviklet de materielle kroppene hos deres forfedre påtok de seg gjennom handlingen, det moralske og karmiske ansvaret for hva som enn kunne hende dem deretter. Slik har vi, ved siden av de naturlige brorskapsforpliktelsene som vi anser å høre til våre helligste plikter, en spesiell årsak for å tjenestegjøre som voktere for deres folk. Vi har forsøkt å hjelpe og lede Adamrasen helt siden dens begynnelse og skjøtt, påpasset den materielle, mentale og moralske utviklingen så langt det har vært praktisk mulig.

Det er ikke en lett oppgave. Egentlig kan ingen "lære" noen annen. Man kan bare legge fram opplysningene for lærlingen i den rette ordningen og med hensyn til lærlingens mentale evner og forstand. Og senere, gjennom ulike psykologiske knep, forsøke å sikre aksepteringen av denne opplysning som et faktum. Den aktuelle innlæringsprocessen er i første rekke et resultat av lærlingens egne erfaringer - av prøving og feiling. "Den ledende hånden" må være meget lett. Lærlingen må tillates å komme på det hele selv, på godt og ondt. Han kommer aldri til å lære om føreren insisterer på å løse alle hans problemer for ham og beskytte ham fra følgene av hans feil.

 


Vi ser dere

Som jeg har sagt tidligere - har vi aldri vært helt borte fra deres planet - men vi samles der i større antall under kritiske perioder. En av disse kulminasjonsperioder er nå inne hos dere.

Fra atskillige år tilbake har deres vitenskapelige fremgang blitt stadig mer ubalansert. Kunnskaper, som kunne lage stor skade har blitt lært, før deres moralske framgang har blitt utviklet til det stadium, der slike kunnskaper kunne anvendes på riktig måte. Viktigst var den forhastede oppdagelsen av (atom-) kjernespaltningen og -fusjonen som innebærer en alvorlig trusel mot alle innbyggere på alle planeter i vårt solsystem. (og bare en brøkdel av disse solsystemets beboere er altså inkarnert på "vår fysiske" jorddimensjon. Mer om dette bl.a. i boken EN ALTERNATIV KOSMOLOGI. R.Ø.anm.)

Følgene av deres nåværende atomeksperimenter, (1954), er ikke særlig skadelige for noen andre enn dere selv. De ødelegger deres atmosfære og vil, om de får fortsette tilstrekkelig lenge, utslukke alt liv på deres planet. De utgjør imidlertid ingen fare for andre plan nå. Det er dog mulig å utnytte metoder, som kan tilbakevirke med visse bestanddeler på deres planet og slik hindre atomstrålingen.

 

Atomkrigstrusselen

I deler av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter går restene av en tidligere planet. Dens folk, liksom deres, oppdaget alt for tidlig atomenergien og de mislyktes også å anvende den riktig. Resultatet ble katastrofalt på alle planeter og plan. Muligheten at deres folk kan gjenta den tragedien forårsaker de fleste bekymringer for oss nå.

Mange har spurt hva vi skal gjøre under en atomkrig på deres planet. Svaret er: "ingenting, eller en hel del, avhengig på de eksakte omstendighetene". Først må dere legge merke til at vårt begrep "katastrofe" er helt forskjellig fra deres. Vi interesserer oss for verdensbefolkningens skjebne i helhet, mer enn for noen enkelt nasjons- eller individs skjebne. Mange hendelser kan virke tragiske for noen individer eller til og med for en nasjon eller rase. Enda kan de samme hendelser i det store bildet av den totale effekten på hele befolkningen på deres planet være meget ubetydelige. Mens vi ikke med hensikt vil forårsake et intelligent vesens død, om vi har mulighet å unngå det, betrakter vi allikevel ikke denne "bortgang" som noe tragisk eller ondt i seg selv. Det kommer an på omstendighetene.

Om en gruppe av deres folk insisterte på å "skjære halsen av seg" gjennom en atomkrig eller med andre midler, ville vi synes de var sinnssyke og at deres beslutning var beklagelig. Vi ville i den broderlige forsamlingens ånd forsøke å fraråde dem så langt som våre etiske begrep tillot oss å blande oss inn i deres affærer. Men vi ville ikke med tvang hindre dem - om ikke handlingen truet de som befinner seg på andre planeter og plan. Som jeg har sagt før, "vi erkjenner retten for hvert individ å handle etter sin frie vilje, så lenge det ikke inngriper i andres rettigheter, og retten til fri vilje inkluderer retten å ha feil.

Om deres atomoppdagelser skulle vise tegn til å nå et farlig stadium, ville vi tvinges å gripe inn aktivt. Underforstått imidlertid, at vi ikke ville gripe inn på en dramatisk måte, slik som å overta deres nåværende regjeringer og sette opp en "overstyrelse" over dem. Ikke heller ville vi drepe eller på annen måte "straffe" folket på deres planet. Som jeg tidligere har påpekt forbyr vårt kodeks å drepe, der det da ikke skjer som en siste og desperate handling og det finnes fredeligere veier å oppnå våre mål på nå. Hindringer, tvangsveien eller "i det skjulte", anvendes bare midlertidig.

 

Etisk bevissthets-hevning

Den eneste bestående løsningen heter oppfostring - som kan heve det etiske nivået hos massen av deres folk. Hindringer kan aldri bli effektive i lengden. Noen finner alltid måter å komme forbi dem. Forbud er enda verre. Tidligere erfaringer viser, at på grunn av noen psykologiske defekter hos Adamrasene, tjener bare forbud til å forherlige det forbudte og gjøre dere motiverte til å bryte gjennom forbudene.

Nå, (1954), holder vi omsorgsfullt oppsikt over relasjonene mellom USA og USSR - fordi en krig mellom disse to makter er den hendelse som trolig ville medføre bruken av farlige former for kjernereaksjoner (atomvåpen -R.Ø.anm.) Våre analyser av situasjonen er vesentlig en analyse av fakta og innebærer ikke noe som skulle kunne betraktes som en sann "spådom". Ettersom vi har midler til å finne alle fakta, pluss de hemmelige hensiktene hos de innblanede- er trolig vår analyse mer riktig enn noen som deres folk kunne gjøre. Vi betrakter en konflikt mellom disse to makter som meget usannsynlig innenfor den nærmeste framtiden. De styrende for begge land frykter den andres gjengjeldelseskrefter. USA er bevisst om at det på grunn av den geografiske spredningen av befolkning og industri - er mye mer sårbart ved et angrep enn USSR. Med mindre det var i stand til å tilintetgjøre Sovjetunionen med et eneste angrep, ville et angrep bli rene selvmordet. USSR på andre siden - innser at det ville være dumt å risikere følgene av en krig når man allerede har klart seg bra med lokal infiltrasjon. Framgangen er mye langsommere enn det en militær erobring ville være, men russerne har atskillig av orientalsk tålmodighet.

Det finnes usikre elementer i begge landene som har mektige tilhengere. Om disse skulle vinne makt i det gjeldende landet ville det kunne lede dem inn i en krig uten en egentlig hensikt å gjøre det. Så lenge ikke dette ser ut til å skje, kommer vi trolig til å fortsette og bare være nøytrale observatører og fortsetter med å forsøke høyne det etiske nivået hos alle folk.

Mens de fleste av deres folk har hengitt seg til jakten etter sensuelle nytelser, har mange også opplevd en psykisk oppvåkning. Det har blitt en fornyelse av interessen for religion og de dypere filosofiene. Dette er også en del av det tradisjonelle mønstret under de "siste dagene" for nasjoner og sivilisasjoner. Det forgangnes historie viser, dessverre, at disse gode elementer aldri er verken tallrike nok eller har tilstrekkelig energi for å endre den kjede av hendelser som leder til katastrofen.

Som jeg nevnte foran ville mønstret kunne endres denne gang - men det finnes nå ingen tegn på at det kommer til å endres. Dette betyr imidlertid ikke at disse få med god vilje, ville gi opp kampen i fortvilelse, for det er på dem den nye verdensordningen må bygges. Hvor mørk natten enn måtte synes, så må de ting de kjemper for - en dag vinne seier. For de har rett og det er den "Uendeliges" uforanderlige lov at det gode skal seire til sist. "Det finnes ikke nok mørke i hele universet for å slukke et eneste lite lys".

 

Vårt verdensbilde

Menneskeheten av i dag befinner seg i et hav av uvitenhet, begjær og umenneskelighet. Fra tidenes morgen har vidsynte og utviklede individer gjort tapre forsøk å redde sine medmennesker på dette hav. Det er vår alles oppgave at hver og en fortsetter denne kamp etter beste evne. Hvert "gram" av kunnskap som vi lykkes formidle, er et ledd i utviklingen fremover - den utvikling som en gang blir den endelige redningen for hele menneskeslekten. I våre anstrengelser kan vi aldri regne med å "lykkes" på det ytre - som ikke tenkende mennesker bedømmer som fremgang - våre navn kommer til å gå tapt blant de uendelige mange, som har gått foran og som kommer etter.

Det er sagt, at den sanne og ekte fremskridelse i menneskehetens historie ikke gir seg til kjenne plutselig og dramatisk, men litt etter litt, etter anstrengende tider av utvikling. Men egentlig kommer vi heller aldri å mislykkes, mens ingen anstrengelse som er innrettet på et verdig mål, kommer noensinne til å være forgjeves. Må den uendelige vandre ved deres høyre side hvorhen deres vei må føre dere, nå og i all framtid.

Dixi

 

Etterskrift

Det er vår forhåpning at Borealis' budskap har vært en inspirasjonskilde for mange av leserne og at stadig flere skal søke å leve i samklang med de universelle lovene og således bidra til en lykkeligere og mer harmonisk utvikling av vårt samfunn.

Parthenons litterære utgaver kommer i fortsettelsen å tjene som ledd i vår opplysningsvirksomhet om den "nye tidsalderen" og dens betydning for menneskeslektens fortsatte utvikling på vår planet.

Vi ville vært takknemlige om alle, som er overbevist om sannheten i denne bok, ville bistå oss, når det gjelder å sprede kjennskap om Borealis tankevekkende budskap - fremfor alt blant ungdommen.

Den dag, da vår oppvoksende ungdom begynner å¨innse nødvendigheten av å leve i harmoni med de universelle lovene, skal kommende generasjoner på vår planet få oppleve virkeliggjørelsen av "broderskapets" ideal blant alle befolkningsgrupper og nasjoner, uansett rase, tro, og livsanskuelse, politisk syn og sosial innstilling. Utopien om en varig fred blant nasjoner kan da realiseres. Våre venner i universet har allerede nådd dette mål.

Parthenon (det svenske forlaget)

 


art.nedlastbar i word m.2spalter her  | 
pdf av denne

mer om høyereFrekvens liv på MARS OG VENSUS MM

Anne S' venusreise i astral kropp

Story of a Venusian incarnation;
Venusian incarnation into Earth body

denne artikkelen på svensk:

hovedsiden   engelskspråkelig stoff her

Rampa-siden

det fremgår ikke klart at Telano mottok denne artikkel/bok over via radioforbindelse - men jf. boken under var det slik:

utdrag fra side 213:

"...Rolf Telano wrote: "The messages received on radio are actually point-to-point messages intended for certain persons on this planet who are working with the operators of the flying discs . .  mostly their own people whom they have put here to live among the people of this planet, and act as observers. A telephone directory check would be useless because they are not known among the Earthlings by the same name as in the message. In most cases, the name mentioned is the actual name of the person, but it is often a name which would sound strange to the people here, so they assume one which will not arouse so much curiosity. The particular band was chosen because it is not as much used as others, and it is thus less likely that others would hear the messages. As an extra precaution, they are also usually coded. The 'CW' is not actually such, but merely a tape recorded message which happens to sound like it. The transmission is on a rather wide band (in frequency), but on a quite narrow band as to direction, being beamed directly to the person whom they wish to contact. If a radio set happened to be directly on the beam, it would be quite likely to pick up the message even if it was turned off, as it is possible for the voice coil of the speaker to pick it up by induction. Ordinarily, however, the set is working on the fringe of the beam, and must be turned on and tuned somewhere near the right frequency."

Some have said that the coil of the speaker could pick up the code by induction, but there would have to be a cold solder joint somewhere in the circuit to act as a rectifier.

When writing the above, Telano had reference to the strange message picked up by the Iowa research group that was mentioned in "The Saucers Speak!" This message was received on 405 kc, and said, in part ". . . contact Alesandro Stockvet of Chicago." When the group checked the telephone directory in Chicago, no such person was found listed.

Telano could be referring to "Wanderers" and also regular Saucer occupants now engaged in activities on the surface of the Earth. However, as mentioned before, most of the space people on Earth are "apples" ("frukter" fra noe som ble sådd her i fjern fortid - rø)

(fraOther Tongues--Other Flesh Book III. Other Flesh Chapter 2. The Wanderers from the book "Other Tongues--Other Flesh"by George Hunt Williamson [1953])

også i "koldaskontakten" ble det brukt en ombygget radio i kontakten til de besøkende fra planeten KOLDAS - SOM OGSÅ FORKLARTE DET HELE DETALJERT | fra boken, eng.txt |

another case where the "overseers" made initial radiocontact - Robert P. Renaud 's KORUNDOR contact in the early 60s.