forandre vår begrensede rom-tid eksistens og bli multi-dimensjonelle, eller bukke under i en fremtid slik han så da han var ni år.

Budskap fra en annen verden.

Strieber publiserte sammen med sin kone Anne The Communion Letters i november 1997. Boken er en samling av 100 brev, valgt ut blant de over 200.000 brev han har mottatt i de siste ti ar siden han ga ut Communion. I en serie forord for boken uttrykker han sin tidligere overbevisning om at menneskeheten står overfor opprivende valg i de kommende år.

Boken består av åtte deler som hver tar for seg:

barndomsopplevelser. bortførelser, møter, reiser. gruppe-møter. «de ni bankene», seksuelle møter og døden. I sin totalitet setter boken til side mange av de etablerte oppfatningene om bortførelser.

Boken avslører for eksempel at bortførelser er langt mer utbredt enn hva det var antatt å være; at de fleste bortførelsene er multiple, de har med andre ord minst et vitne; at seksualitet eller epilepsi er meget sjeldent involvert i hendelsene, og at bortførelsesscenarioet i seg selv bare er en i en nærmest uendelig rekke av møter og bortførelser av utenomjordiske. Det siste innebærer også møter med døde personer. og en følelse av å leve flere eksistenser simultant, man opplever sine tidligere liv gjennom sin egen kropp.

Strieber ble ved Tampa Project Awareness UFO-konferansen spurt om hva som var felles før alle brevene han hadde mottatt og svarte slik på dette: »Brevene ser ut til å være et budskap fra det innerste av menneskesjelen, og også trolig fra kosmos. De er det første identifiserbare budskap fra en annen verden, og det kommer utfra vare egne hoder».

I introduksjonen til boken hadde Strieber allerede skrevet at;

«Det er helt klart at budskapet må være fra en høyere verden, en verden som vi ikke bare kan nå, men en verden hvor vi allerede er og også en verden vi er ønsket å bli en del av. Og om igjen og om igjen, ettersom du leser boken, vil du

For ti år siden skrev en mann en bok kalt

Communion, som greide å sammenfatte opplevelsen og følelsene ved en bortforing foretatt av utenomjordiske. Etter at boken kom ut ble Whitlcy Strieber offer for både smiger og kritikk. John Chambers eksaminerer Striebers

I kjølvannet av et bredt favnende diskusjonsforum ved

Project Awareness UFO Conferance holdt i Florida, Tampa i november 1997, leste Whitley Strieber fra hans siste bok The Communion Letters, sammen med sin kone Anne. Den Texas-fødte forfatteren var opphavet til den

mulige forklaringen på årsaken til at

utenomjordiske vesener bortfører mennesker, som han mene er å utvide menneskehetens sjelelige krefter.

Strieber anslo at studiet implantater og kommunikasjonsmetoder, som eksempelvis hans siste bok, kan gi oss ledetråder for å kunne duplisere teknologien bak UFO-fenomenet.

Hvis noenting er synonymt med bortførelser så er det Whitley Strieber, som ble verdensberømt over natten med boken Communion gitt ut i 1987, som beskriver hans egne opplevelser. Strieber var fra før av en ganske suksessrik forfatter. noe som gjorde at hans egne opplevelser i boken Communion ble så godt beskrevet at de dannet malen for scenarioet i borførelsessaker; Besøk nattestid av vesener av dvergstørrelse med enorme insektlignende øyne; skremmende drømmeliknende turer gjennom solide vegger til en svevende tallerken; medisinske eksperimenter utført i et rundt rom som lukter innestengt og er uten noen identifiserbar lyskilde; en rystende tilbakeførelse, ofte med fysiske arr og en følelse av skrekk og tapt tid.

Siden 1987, gjennom bøkene Breaktbrough og Transformation har Strieber kommet med flere detaljer omkring sine møter med utenomjordiske. I boken The Secret School, gitt ut i januar -97, forteller han hvordan han i en alder av ni, i en «midt-i-natten sommerskole», ble instruert av de utenomjordiske hvordan han kunne reise bakover i tid til tidligere liv som bla.a. gresk slave i det Oktavianske Roma og som medlem av et pre-egyptisk samfunn.

Strieber beskriver også hvordan han reiste frem i tid, til en verden i sammenbrudd grunnet økologiske katastrofer og krig. Fra denne fremtidsreisen konkluderte han med at menneskeheten hadde to valg; enten ved fulllstendig å

hypnose. Strieber sa selv at han hadde fått fjernet et implantat på høsten 1996. Implantatet satt inne i øret, ved hammeren. Men resultatet av undersøkelsen av objektet viste seg a være ufyllest-gjørende. »Implantatet viste seg å bestå av mikron-lange krystaller av kalsium-karbonat, noe som tilsier at det er levende, og hvor det kom fra var det ingen som visste. Det er en sykdom som heter pseudo-gikt, hvor alle krystallene består av kalsium-pyro-karbonat, men dette er en helt annen substans, og det forekommer ikke på hammeren i det indre av øret. Det var heller ikke vanlig gikt, for da ville krystallene være laget av urinsyre».

Å skille mellom ekte og falske minner

Strieber har allerede skrevet at det fjernede implantatet inneholdt høyt magnetisert metall «kledd i mineraler som ville ha en forsinkende avstøtningseffekt» mens andre har implantater som er «innkapslet i membraner av hud fra individet selv». Ingen har opp til nå kommet med en forklaring på hva implantatene er laget av og hvordan de er kommet dit.

«Er det virkelig så mange implantater der ute, og ville det kunne være mulig å innsamle nok materiale til en vitenskapelig studie av fenomenet» ble Strieber spurt om og svarte ja på begge spørsmålene. Da The Communion Foundation la ut på Internett en forespørsel om frivillige til en slik studie kom det s'ar fra flere hundre som ønsket å få sine implantater fjernet og undersøkt. Mange hadde allerede fatt sine implantater røntgenfotografert, sa «mengden av disse objektene må være stor» fortalte Strieber. En annen potensiell kilde for informasjonsinnhenting vedrørende utenomjordisk teknologi er den stadig økende mengden av videoer og fotografier som beskriver UFO-aktiviteten. Nye teknikker finnes, sa Strieber. som greier å skille mellom ekte og forfalskede bilder og videoband. Og ved nærmere granskning av flyvemønsteret til UFOene, på de ekte videoene og fotografiene, kunne mysteriene omkring fremdriltssystemet bli avslørt.

Strieber la også fram et tredje område som kan verifisere ektheten av fenomenene, nemmlig forskernes mulighet i dag til å scanne nevronenes oppførsel i hjernen. Aktiviteten til nevronene gjør at forskerne kan skille mellom ekte og falske minner. Når et ekte minne ble innhentet. ble det observert at nevronene strakk seg mot hippocampus, den delen av hjernen som organiserer

finne dette budskapet bakenfor all frykten, forvirringen og alle de ubesvarte spørsmålene som besøkerne er årsak til».

Strieber sier ikke mye om boken han arbeider hardt med for tiden -Communion 2. oppfølgeren til Communion, og som antagelig kommer ut i -98. Den uortodokse forfatteren. som egenhendig gjorde bortførelsesscenarioet «mainstream» og brakte emnet inn i menneskers bevissthet. er blitt mer og

mer gjerrig på bruken av tiden sin. The Florida Project Awareness UFO-konferansen var en av hans sjeldne offentlige opptredener da arbeidet med bøkene krever mer og mer.

Skifte av følelser

På konferansen var Strieber mer klar omkring hva han kalle besøksopplevelsen enn hva han var ved tidligere slike sammenkomster. Da anslo han at; «hvis ikke menneskeheten innen de nærmeste tiår blir hvperdimensjonelle ellr, fullt realisert multidimensjonelle vil Homo sapiens som rase i realiteten være dømt til utslettelse».

På Tampa-konferansen derimot var disse formaningene borte. Borte var også snakket om tidsreiser til fortiden eller fremtiden. Han snakket derimot om fysiske reiser i rommet hvor han forfektet at det ved en nøyere granskning av besøksfenomenet, som implantater og UFO-videoer, ville føre til løsning av teknologiske hemmeligheter og føre menneskeheten til stjernene. Strieber innrømte at: «jeg føler

fremdeles at vi enten går til helvete i en bærepose eller til himmelen med en UFO», som en hentydning til hans negative holdning på den tidligere konferansen.

Men han erklærte at: «vekst vil ikke lenger være mulig for Jorden slik vi kjenner den i dag», sa det første steg «i mot himmelen i en UFO» kan meget vel ligge i en UFO-inspirert teknologi.

I ord som ga gjenklang til det han skrev i The Communion Letters, sa Strieber at forskere i 1996 hadde lunnet. fjernet og studert implantater som de mente måtte være plassert der av besøkerne. Minnet om denne implantasjonen kommer forøvrig aldri frem uten bruk av

«databasen», og fant minnet der og førte det opp i bevisstheten. Når forskerne derimot «plantet» et falskt minne kunne de ikke registrere at nevronene førte »minnet» opp til bevisstheten. Minnet ble altså ikke hentet fra det underliggende datalageret i hjernen. Individet kan i øyeblikket insistere på at minnet er ekte, men nevronenes aktivitet ville fortelle at minnet var falskt.

Slike scanninger av hjernen ville gjøre det mulig å fastslå om besøksfenomenene er ekte eller ikke.

Sjeler som glødende kull

Strieber ble spurt på konferansen om det kanaliserte materialet fra disse utenomjordiske vesenene. Han fortalte at en utenomjordisk skapning med navnet Bashar sa at han hadde vært redd under de første bortførelsene fordi han hadde glemt «avtalen» som ble gjort mellom Bashar og han tidligere i livet. Bashar fortalte også at Whitleys besøkere kom fra Zeta Reticuli.

Strieber sa at han ikke føler noen mistro imot kanaliserte budskap, men er mer interessert i harde fakta. Han vil finne ut om de virkelig kommer fra Zeta Reticuli. Han ønsker a dra dit og få «syn for sagn» ellers ville det hele bare være gjetninger. Strieber sa også at han var skeptisk til «avtalen» han skalle ha inngått med Bashar. «Hvis jeg inngår en

avtale med noen, vil jeg se papiret eller dokumentet med avtalens innhold. Jeg er interessert i å bringe fenomenet inn i den reelle fysiske verden, hvor jeg hører hjemme, tror jeg».

En gjest ved konferansen spurte Strieber om besøkerne hadde fortalt ham hvor de kom fra, hvorved Strieber sa at han ikke hadde spurt dem og at han ikke var interessert i å vite hvor de kom fra. «Hva om de fortalte meg at de kom fra Zeta Reticuli eller fra det eller det stedet. Hva betyr så det ? Det betyr ingenting. Hva vi, og jeg, har å gjøre er å dra ut dit og finne dem på deres egne premisser, da vil vi vite hvor de kommer fra».

I introduksjonen til The Communion Letters skriver Strieber at «de fortalte meg at de kom fra overalt, og at navnene deres, trolig, er like faste som vinden. Når det gjelder hvorfor de kom hit fortalte de meg at DE SÅ EN GLO. På den tiden, for Communion, trodde jeg at de mente

lysene fra byene på Jorden, men nå føler jeg at de mente at det var oss de så, våre sjeler som glødende kull, og de dermed visste at vi forsøkte å bli lysende».